onsdag 9. juni 2010

Timiantriks

I hagen vår har vi en hellegang. Ugress som absolutt må trenge seg opp mellom hellene, er mildt sagt irriterende. Da jeg var innom Olsens enke sist helg, kom jeg over et relativt stort utvalg av timian. Det minnet meg på et svært godt råd jeg en gang fikk av min danske stemor. Plant kryptimian, som tåler å bli tråkket på, mellom hellene. Slik kveler man ugresset, samtidig som det er meget dekorativt. 

Så det har jeg gjort. Eller, det vil si, jeg har plantet mange ulike typer timian og mistenker at kanskje ikke alle tåler like røff behandling. Uansett er jeg spent på hvordan det blir etterhvert.



tirsdag 8. juni 2010

En hagedesigners skrekk

Jepp, det er meg.

Både husbonden og jeg synes hagesentershopping er gøy. Helst ikke sammen, da han er rask og effektiv og går fort lei, mens jeg nyyyter å studere hver enkelt plante for så å kjøpe med meg så å si alt som ser fint ut der og da. Helt planløst. Resultatet er at vi begge kommer hjem med et lite lass med ymse vekster som vi ikke aner hvor skal plantes, og som garantert ikke passer sammen i hverken form eller farge. Så 1 stil, 1 fargepalett, det kommer bare aldri til å skje i vår lille hage. Plantekaos er en bedre beskrivelse. Og i min verden er det mye mer spennede :)


Etter at både husbonden og jeg hadde hatt vær vår runde på Olsens enke i helgen, endte vi opp med nesten 40 (!) planter som skulle fordeles utover i hagen. Utvalget besto blant annet av georginer, porselensblomster, klematis, salvie, nelliker, bidens og to syriner vi snikplantet litt utenfor vår egen tomtegrense. Det tok sin tid, men til slutt kom alle plantene ned i jorden.










Farger i hagen

I mai begynte blomstene i hagen min virkelig å finne seg til rette. Hele familien koste seg med alle fargene i hagen. Under er et lite utdrag av noe av det vi har frydet oss over.



tirsdag 1. juni 2010

En litt spesiell Rhododendron

I fjor plantet jeg en Rhododendron med nesten helt hvite blomster. Jeg stusset litt over at kun halvparten av busken frydet oss med blomster, mens andre halvpart forble grønne små knupper.


Men så skjedde det plutselig noe. De grønne knuppene ble lilla. Det var strengt tatt ikke nødvendig med hovedfag i biologi, for å skjønne at her ville det ikke komme flere hvite blomster.


Veldig ofte når Rhododendronknopper har en nydelig intens mørk farge, skuffer den utsprugne blomsten med en mye mer vassen og utvasket variant av samme farge. Likevel gir jeg aldri opp håpet. Jeg fulgte nøye med på knuppene med den mest fantastiske lillafargen en lillaelsker, kunne tenke seg.

Dagen kom da knuppene var forvandlet til blomster. Og denne gang skuffet de ikke. Nei, tvert imot. De var like dyplilla som forstadiet hadde lovet. Må vel innrømme at på dette tidspunktet skremte jeg vettet av alle naboen med et heftig gledeshyl.

 

Hvordan planten, eller jeg får vel si plantene, har kommet sammen og blitt som dette, vet jeg ikke. Kanskje Olsens enke burde vurdere å satse videre på to-i-ett-Rhododendron-konseptet. Den lilla Rhododendron hadde jeg elsket uanset, men det skal sies at sammen ble både den lilla og den hvite enda penere :)  


lørdag 29. mai 2010

Tulipanene takker for denne gang

Tulipanene i hagen har frydet oss lenge, men nå bukker de med hodet og sier takk for seg. Det var kjekt så lenge det varte, kanskje vi sees til neste år.



 




søndag 23. mai 2010

Pelargonia

I april gikk jeg amokk på hagesenter og kjøpte ganske mange pelargonia. Sånn ca en av hver farge. De fikk en ganske hard start med et par uker med frostnetter. Noen av dem er ganske skrale ennå, men jeg tror faktisk de fleste har overlevd. En del ble plantet i verandakassen som samtidig ble fylt med ny jord. Disse har hatt det bra siden de ble kjøpt inn.


Olsens enke hadde et greit utvalg engelsk pelargonia og den på bildet over klarte seg mye bedre enn sine artsfrender som ble plantet i krukker.



onsdag 19. mai 2010

Lisa

Den store sneglen vi fant i skogen for snart en uke siden, er nå forflyttet til hagen vår. Vi plasserte den i et av bedene og 4åringen forsynte den med "blomstersuppen" sin (komponert av hagens visnende blomster).


Siden har den blitt værende. Kan ikke se at den har gjort noe skade ennå. Den trives best ved oreganoplanten og den kan den forsåvidt boltre seg fritt i. Oreganoen overlever alt uansett.  


Nå er den blitt vårt nye hagedyr og 4åringen fikk æren av å gi den navn. Lisa blir den nå kalt. For at den ikke skulle føle seg så alene, fant 4 åringen en liten lekekamerat til den (jeg mistenker at den nye vennen er mer sulten enn Lisa...).


Forøvrig fant jeg denne artikkelen som sier at vinbergsnegl spiser brunsnegleegg. Så da kan den jo kanskje gjøre litt nytte for seg :) Men ingen fare, jeg har ingen planer om å få flere og bruke dette som en bevisst sneglebekjempingsstrategi (vinbergsneglen hører jo egentlig ikke hjemme her).