Lisa

Den store sneglen vi fant i skogen for snart en uke siden, er nå forflyttet til hagen vår. Vi plasserte den i et av bedene og 4åringen forsynte den med "blomstersuppen" sin (komponert av hagens visnende blomster).

Siden har den blitt værende. Kan ikke se at den har gjort noe skade ennå. Den trives best ved oreganoplanten og den kan den forsåvidt boltre seg fritt i. Oreganoen overlever alt uansett.  

Nå er den blitt vårt nye hagedyr og 4åringen fikk æren av å gi den navn. Lisa blir den nå kalt. For at den ikke skulle føle seg så alene, fant 4 åringen en liten lekekamerat til den (jeg mistenker at den nye vennen er mer sulten enn Lisa...).

Forøvrig fant jeg denne artikkelen som sier at vinbergsnegl spiser brunsnegleegg. Så da kan den jo kanskje gjøre litt nytte for seg :) Men ingen fare, jeg har ingen planer om å få flere og bruke dette som en bevisst sneglebekjempingsstrategi (vinbergsneglen hører jo egentlig ikke hjemme her).

17.mai-pyntet hage

17.mai nærmer seg med stormskritt. Det er faktisk bare en time til nasjonaldagen er her. I hagen blomstrer det, selv liljene rakk å springe ut i full blomst før den store dagen. (Gressplenen vår er dessverre en sørgelig historie, men planen er at blikket skal dras mot blomstene og plengrusomheten glemmes).

 
Her er et lite bildeutdrag fra hagen akkurat nå. 4åringen ville gjerne være med på moroa. Hun påtok seg den viktige oppgaven å holde den rosa paraplyen sin over mamma, slik at kameraet (dvs mobiltelefonen for anledningen) ikke skulle bli våt.

Sammen med de to tulipanene over, begynner keiserliljene mine å ta form. Litt tilfeldig har det vist seg at det rett og slett er genialt å plante tulipaner med keiserkroner. Når tulipanene er avblomstret er keiserkronene blitt store nok til å dekke over de mindre pene visnede stilkene. 

 

Gruppen med tulipaner over, setter jeg ekstra stor pris på fordi bladverket er så pent. Den lyse stripen langs ytterkanten av hele bladet startet som rød og gikk deretter over til den lyse fargen som sees på bildet.

Det siste bildet (under) er en løkplante som nok ikke kommer til å fryde oss med blomst på en liten stund ennå. Men knuppen er jo egentlig ganske yndig i seg selv.

Ahhhrrrrg, snegler

Ok, det er bare å innrømme: Det er snegler i hagen min. Og de spiser opp plantene mine og særlig høstens nyinnkjøp som skulle fryde oss med blomster når høstmørket senker seg. Krysantemumen ser ut til å være en favoritt. Hver kveld er jeg ute med saksen og klipper i stykker små grålige snegler og - skrekk og gru - brunsnegler som har fortært alle kronblader de kommer over. Lyngplantene ser derimot ut til å få stå ifred. Så da blir det nok flere slike...