Plutselig er våren her

Nå er våren her. Den fantastiske årstiden da vintertyngden letter og vårmunterheten brer om seg.
Det begynte så bra med noe herlige varme dager før påske. Så ble det kaldt igjen. Kanskje er det derfor jeg ikke har fulgt så nøye med  i hagen. Jeg har jo sett tulipanene vokse seg større og større og plenen bli grønnere og grønnere. Men jeg ble overrasket da flere planter var begynt å blomstre. Og selvsagt veldig fornøyd (selv fuglenekspirene, ble luket bort med et smil). Da solen dukket opp etter en regntung formiddag, var det rett ut å forevige vårstemningen i hagen med kameraet.

Disse to blå blomstene var blant dem som hadde klart å lure seg opp mellom tulipanene, en primula (tror jeg) og en hyacinth/svibel med sin nydelige duft:

Gule narcisser hører jo selvsagt med rundt påsketider og disse ble nok "dumpet" i et bed etter avblomstring i en blomsterkasse ifjor:

Alle rosene mine ser ut til å ha overlevd vinteren, og selv om det kun er blader som dukker opp foreløpig, håper jeg på rik blomstring om ikke så lenge

Litt nybeplanting må jo også til og overgangen til vår blir først ordentlig, når stemorsblomster pryder potter og verandakasser, gjerne sammen med en tusenfryd eller tre

Og i bed hvor blomster ikke har slått til med sin fargeprakt ennå, sørget flere gode hjelpere til med å pynte opp på annet vis:

NYT VÅREN!

Frøken Solnedgang

Moseplassen har ny konkurranse på gang og denne gangen er temaet roser.

 
Etter at jeg fikk hage selv, har jeg fått litt rosedilla. Austinroser er en soleklar favoritt og jeg planla i utgangspunktet å delta med en av dem. Men den gang ei.
Sist jeg var på hagesenter gikk jeg forbi en rose med helt herlige blomster, mørkerosa (nesten røde) helt ytterst og i kanten av kronbladene med rosagradering til kremhvitt innerst i blomsten. Omtrent som fargene i en vakker solnedgang. Som seg hør og bør stakk jeg nesen nedi og ble møtt av en helt nydelig duft! Dermed ble rosen ved navn Nostalgia, en del av hagen min. Jeg synes den er helt herlig romantisk av utseende og jeg elsker å kjenne den himmelske duften. Derfor er denne rosen som har fått navnet Frøken Solnedgang, mitt bidrag til Frøken Rose 2010.

Austinroser FTW

Hver gang jeg passerer blomster og særlig roser, må jeg stikke nesen nedi og kjenne på lukten. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg er blitt direkte skuffet av manglende godduft, særlig av rosene som lover så mye med sine flotte blomster.

Roser er blant de blomstene jeg bare har visst at jeg skulle ha i min hage, uten at jeg egentlig kan noe som helst om dem. Det eneste jeg har vært soleklar på, er at mine roser skal dufte i bøtter og spann! Historiske roser begynte å tegne seg som gode kandidater til hagen min. Helt til jeg i fjor oppdaget Austinroser. Nydelig riktblomstrende roser, i mange flotte farger og alle med deilig duft, og ikke så værst hardføre heller.

Etter et raid på hagesenter litt sent på sommeren i fjor, endte jeg opp med noen Austinroser. Gleden var stor da jeg oppdaget at alle hadde overlevd vinteren. Selv om noen nok så litt medtatte og stusselige ut.

Men de våknet til liv de også. De står og fryder oss med masse vakre blomster. Jeg blir rett og slett glad av å se på dem. Og hver gang jeg stikker nesen borti Austinrosene mine, gleder de meg med de herligste dufter :) 

Austin roser

I sommer oppdaget jeg Austin roser. Roser som vistnok skal skal være hardføre og for det meste tåle vårt klima. Og viktigst av alt: Har en god og kraftig duft.
Etter litt planlegging og løst snakk i heimen, var det mer eller mindre enighet om at det ville vi plante rett utenfor gjerdet vårt. En av de beste plassene for planter i hagen med sol fra kl.8 om morgenen til kl.20 om kvelden. Jeg var tilfeldigvis innom Ballerud hagesenter i et helt annet ærend, men oppdaget til min store glede et stort utvalg av mine nye favorittroser. Resultatet var 6 ulike Austinroser (bilder kommer senere), et oppstammet lerketre, et par små vintergrønne busker, eføy, lavendel og lillablomstrende salvie. Også glemte jeg deler av det jeg egentlig dro for å handle. Da var det bare å begynne å jobbe. Først måtte to spireabusker vekk. Det var ikke så enkelt som jeg hadde håpet, men takket være en sterk husbond, fikk vi dratt dem opp av jorden. Nå står rosene kjempefint og flere av knoppene er sprunget ut, tiltross for at høstværet har kommet til Oslo.